Get Adobe Flash player

Vennskapslinker

074914
Idag
I går
Denne uka
Sist uke
Denne måneden
Siste måned
Totalt
166
102
166
73387
3143
3610
74914

Din IP: 54.92.194.75
17-12-17 14:56 Europe/Oslo


Julens blomster

   

Amaryllis – blomstenes majestet

Ridderstjerne eller Amaryllis som den ofte kalles, er blitt en populær juleblomst. Grunnen er kanskje de enkle linjene og den majestetiske blomsten. Her er noen tips om hvordan bevare den best mulig:

  • Sett potten med løk lyst og varmt, temperatur er viktig for utviklingen av blomsterstilkene
  • En vanlig romtemperatur på 20ºC er bra.
  • Inntil knoppen viser seg i toppen på løken, bør en være forsiktig med å gi vann. Gi gradvis mer vann etter hvert som knoppene og bladene blir synlige. Blomsterstilken vil nå vokse raskt og når den stopper å vokse, vil blomstene utvikle seg.
  • Snu potten rundt med jevne mellomrom slik at planten ikke vokser skjevt.

Når Amaryllis er avblomstret kan du kutte ned stengel og blader. Sett potten til side, gjerne å et kjølig sted. (Ikke frost) Ta den frem i november og la den få litt vann. Vips - den vil begynne å spire på nytt.

Vann med temperert vann, og unngå vann rett på løken, det er røttene som skal ha vann. Jorden holdes deretter jevnt fuktig, men ikke søkkvåt. Den ikke skal tørke ut, heller ikke ha for mye næring og vann. . Snu potten rundt med jevne mellomrom slik at den ikke vokser skjevt.
Når den første blomsten springer ut, kan du gi næring. Får den mange store blomster kan den behøve støtte av en blomsterpinne.

   

Julestjernen

Julestjernen er den klare vinneren når det gjelder bruk av juleblomster, og det er kanskje ikke så rart. Den har den helt riktige fargen, julerød, og den trives særs godt ved stuetemperatur. Den er rett og slett ideell til bruk i julehøytiden, og den holder seg fin lenge dersom vi steller den riktig. Selv om julestjerner i rødt er mest vanlig ønsker noen julestjerner i andre farger som hvit, kremhvit, burgunder mm.

Som alt levende materiale, må også julestjerner gis litt ekstra oppmerksomhet, og nedenfor følger noen gode råd for stell av julestjerner.

Julestjerne er en ferskvare. Se etter som planten virker friskt og ikke er slapp med hengende blad når du kjøper den. Julestjerne kan forringes ved lang transport for den kommer i utsalgsstedet.

  • Julestjerner vil helst ha helt normal stuetemperatur.
  • Plantene tåler å tørke opp mellom hver gang du vanner, men de må ikke tørke helt ut.
  • Julestjerner krever ikke ekstra tilførsel av gjødsel, men dette er heller ikke negativt.
  • Unngå plassering på veldig trekkfull plass.
  • Når frukt ligger i romtemperatur dannes en gass som julestjernene liker svært dårlig. Ikke sett julestjernene ved siden av fruktfat.
  • Julestjerner er ømfintlig for kulde, og må aldri utsettes for frost. Be derfor om tilstrekkelig innpakning når du kjøper julestjerner.
  • Pynt gjerne julestjernene i gruppeplantinger og juledekorasjoner.
  • Liker mye lys.
   

Svibler (Hyacinter)

Blomstrer ca. 10 uker etter planting, og er lett å få til. 2/3 av løken skal være over jorden, og kan settes så tett at løkene er nesten helt inntil hverandre. Alle løkblomster liker løs og luftig jord. Jeg pleier å blande en del sand i jorda. Svibler kan drives fra september. Hold jorden lett fuktig, den skal ikke tørke ut, men det skal ikke vann direkte på løken - bare røttene.

Settes 7 - 8 uker på et mørkt og kjølig sted for å sette røtter. Deretter drives løken i 2 - 3 uker på lyst og varmt sted. Da kan det være lurt å bruke et svibelglass i starten.
Ofte fås svibler i fargeblandinger med røde, blå, hvite eller rosa. Til jul er det nok finest med røde eller hvite svibler.

   

Juleglede (Begonia x cheimantha)

Julegleden bør holdes jevnt fuktig. Regelmessig vanning med lunkent vann er best. Pass på at det ikke blir stående vann i skålen. Julegleden trives best ved 18-20 grader og jevn temperatur. Trekk bør derfor unngås. Ved for høy temperatur blir blomstringstiden kort. Blomstene kan lett falle av ved for mørk plassering.
Dersom man vil øke mengde og lengde på blomstringen kan den settes 50 - 60 cm. under en lampe med 60w pære. Denne tennes i skumringen og står på noen timer, slik at plantens "dag" forlenges.

Det er ganske lett å ta stiklinger av rotskudd eller toppstiklinger. Etter blomstring skjæres planten godt tilbake og gis en hvileperiode.

   

Stueazalea (Rhododendron simsii)

Azalea fåes i alle fargesjatteringer av rødt, rosa, lilla og hvitt. Den skal stå lyst, men ikke i direkte sol. Den vil gjerne ha det lit kjølig. Den må ikke tørke ut og skal ha rikelig men vann i blomstringstiden. Av og til bør den senkes ned i en kum eller bøtte med kuldeslått vann. Der skal den stå 10-15 min. - til det ikke kommer flere luftbobler.

Det er godt mulig å få azalea til å blomstre igjen. Etter avblomstring settes den frostfritt, men kjølig. Frem til midten av april fjernes alle nye skudd. I slutten av mai kan den settes ut i hage eller på balkong. Den skal stå skyggefullt, men ikke for mørkt. Den kan plantes direkte i blomsterbed eller stå i plastpotte. Azalea liker sur jord (gjerne hentet fra barskog). Hvis den settes rett inn i et varmt rom om høsten kan den felle knoppene. Derfor bør den først settes kaldt til den har startet å blomstre. Da kan den tas inn i stuen, men bør stå på det kjøligste stedet i rommet.

   

Julekaktus (Zygocactus)

Julekaktus bør ikke forveksles med påske- eller andre kaktuser (Rhipsalidopsis-typer). Den har rørformede blomster med flere kronbladkranser. Fargen er rød, rødlig fiolett eller hvit. Den kan ha litt svakt sollys, men helst lett skygge. Den skal ha det middels varmt. Etter september holdes den tørr og kjølig til blomsterknoppene kommer. Etter blomstring skal den ha hvile og mindre vann enn i blomstringsperioden, men leddene må ikke skrumpe. Om sommeren trives den godt på et skyggefullt sted i hagen, men kan lett bli angrepet av snegler - så hold godt øye med den. Innendørs liker kaktusen godt fuktig luft og regelmessig dusjing. Julekaktusene kan oppnå en anselig alder og størrelse hvis den får godt stell.

   

Misteltein (Viscum album)

Misteltein er en plante som lever som parasitt på trær, i Norge bl.a. på lind, lønn, rogn, eple og pære. I Norge finnes arten bare ved Oslofjorden, med desidert størst forekomst i Horten. På øya Mølen i Buskerud finnes også en god bestand. Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av bær som spises av fugl. Frøene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite.

Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i 1956. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som livskraftig i forbindelse med nasjonal rødliste.

Bærene til misteltein er giftige hvis de kommer inn i blodomløpet.

I mange land er det skikk å henge mistelteinen opp under taket til jul. En skikk som stammer fra engelskspråklige land er at når en kvinne står under mistelteinen, må hun la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. For hvert kyss skulle mannen opprinnelig plukke et bær av mistelteinen; og når det ikke var fler igjen, var det slutt på kyssingen.

Bærene inneholder et svært klebrig stoff som i mange europeiske land har blitt brukt til produksjon at et spesielt lim. Dette limet har fra gammelt av blitt brukt til limpinnefangst av fugl.